solsmart
Søk
Vil du vite mer om solceller? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om solceller, inkludert hvordan det fungerer, hva det koster for solcelleanlegg, hva som er forskjellen på de ulike typene solcelleteknologi og mye mer. Med solceller kan du produsere din egen strøm på en miljøvennlig måte og redusere de månedlige strømutgiftene dine. Vet du hvilke solceller som er mest effektive? Visste du at du kan få økonomisk støtte fra staten ved å installere solceller? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du pristilbud på solceller, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede bedrifter som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Det er ikke uten grunn at solen blir en stadig mer populær energikilde både i Norge og i resten av verden. På verdensbasis mottar vi cirka 15.000 ganger mer energi fra solen enn det vi bruker, og selv i et relativt kaldt land som Norge får vi 1.500 ganger mer energi fra solen enn vi benytter oss av. Solen er en viktig fornybar energikilde fordi den både er gratis og miljøvennlig. I forbindelse med solenergi snakkes det ofte om solceller og solfangere. I denne artikkelen skal vi fokusere på førstnevnte. Solceller benyttes til å omdanne solenergi til strøm, mens solfangere brukes til å lage varme.
Solceller monteres typisk på husets tak i form av et solcellepanel, og noen ganger som solcelletakstein. Solenergi omdannes til strøm ved hjelp av fotovoltaisk effekt. Kort sagt gjøres solstråler om til strøm ved at solens fotoner treffer solcellens elektroner og tilfører dem energi. På den måten kan elektronene bevege seg og opptre som elektrisk likestrøm. Dette gjøres mulig av stoffet silisium som finnes i solceller. Silisium gjør solcellene i stand til å absorbere sollys for å lage en elektrisk ladning. Videre har solcellene metalledere med pluss- og minuspoler som får solcellene til å fungere på samme måte som et batteri.
I dag er det vanlig å bruke solcellepanel, men solcelletakstein er også et populært alternativ. For å montere et solcellepanel på taket, trenger du selve solcellepanelet, festemateriell, inverter, strømkabler og elektrisk kobling til husets sikringsskap. Inverteren er viktig for å kunne gjøre om likestrømmen til vekselstrøm og på den måten få riktig spenning, mens strømkablene kobler sammen flere solcellepanel og transporterer strøm fra solcellepanelene til stikkontakten din. Solcelletakstein fungerer på samme måte som solcellepaneler, men her er solcellene integrert i taksteinen. De kan derfor ikke plasseres på toppen av eksisterende taktekke.
Solcellenes effekt oppgis i prosent. I teorien er solceller av silisium 28 prosent effektive, noe som innebærer at de skal kunne utnytte 28 prosent av sollyset som treffer solcellen. I praksis er det likevel slik at den reelle effekten ligger mellom 15 og 24 prosent. Jo mer effektive solceller du har på solcellepanelet eller solcelletaksteinen, og jo flere solceller du har, desto mer strøm kan du produsere. Det er vanlig å bruke den produserte strømmen selv og på den måten redusere strømutgiftene, men det er også mulig å selge overskuddsstrøm til det lokale nettselskapet.
Det er ikke enkelt å si på forhånd hvor mye solceller vil koste, fordi prisvariasjonene kan være veldig store. For et solcelleanlegg er alt mellom 150.000 og 250.000 kroner en realistisk pris. Prisen avhenger blant annet av hva slags solcelleteknologi som brukes i solcelleanlegget du kjøper. Monokrystallinske solceller er som regel de mest effektive og kostbare solcellene, mens tynnfilmsolceller er et billigere og mindre effektivt alternativ.
Videre vil den totale prisen avhenge av hvor stort solcelleanlegg du trenger til huset ditt. Ved kjøp av solcellepanel er det vanlig å regne cirka 2.500 til 4.000 kroner for hver kvadratmeter. Når du kjøper solcellepanel, går cirka halvparten av kostnadene til kjøp av selve anlegget, mens den andre halvdelen betaler du for å få anlegget montert på huset ditt. For å få vite nøyaktig hva det vil koste for deg, må du hente inn pristilbud fra en leverandør av solcelleanlegg. Noen av de mest populære leverandørene inkluderer Otovo, Solcellespesialisten og Fjordkraft, men det finnes mange andre å velge mellom.
Hvis du heller ønsker deg takstein med integrerte solceller, må du regne med å betale litt mer. Vanlig pris for solcelletakstein ligger omkring 4.000 og 5.000 kroner for hver kvadratmeter. Solcelletakstein er i tillegg litt mindre effektive enn solcellepanel slik at mange anser det som en mer lønnsom investering å kjøpe solcellepanel. Det kan likevel være gode grunner til å velge solcelletakstein. Hvis du er særlig opptatt av hvordan solcelleanlegget påvirker husets estetiske ytre, kan solcelletakstein ofte være et mer attraktivt alternativ. Hvis du uansett skal i gang med å bytte tak på huset ditt, kan det også være lurt å vurdere solcelletakstein. Det er nemlig billigere å legge nytt tak med solcelletakstein enn å legge et nytt tak og nytt solcellepanel på toppen av det nye taket.
Det er også viktig å tenke på lønnsomhet, fremtidig innsparing og nedbetalingstid når du vurderer pris på ulike løsninger for solceller. For eksempel kan et solcellepanel med 3 kWp være ganske billig og gi deg cirka 3.000 kWh i året, noe som vil redusere strømutgiftene til en viss grad. Men hvis du heller velger å betale mer for et mer effektivt solcellepanel, kan du redusere strømutgiftene ytterligere og den fremtidige innsparingen kan fort rettferdiggjøre prisen som er litt høyere, og nedbetalingstiden kan dessuten bli kortere. For et gjennomsnittlig anlegg kan det ta rundt 12 - 16 år før det har betalt seg, men dette vil avhenge av mange faktorer som strømprisnivået, antall paneler og lokale forhold. Du kan blant annet finne nyttige solcellekalkulatorer på sider som SmartePenger for å beregne hvor mye strøm du vil spare per år med et solcellepanel med en gitt effektivitet, samt hvor lang tid det tar å betale ned investeringskostnadene.
Hvis du ikke har noe forhold til solceller fra før, kan det være du vil møte på en del nye ord og begreper når du skal prøve å sette deg inn det og prøve å finne et godt alternativ for din bolig. Vi skal derfor gi en forklaring på en del sentrale begreper knyttet til solceller nedenfor.
kW, kWh og kWp: Når du skal prøve å finne ut hvor effektivt et solcelleanlegg er og hvor mye strøm de kan produsere, vil du møte på forkortelsene kW, kWh og kWp. kW står for kilowatt og beskriver effekten til anlegget. kWh betyr kilowattime og er en enhet som brukes for måling av energi. Tallet som oppgis er energimengden som tilsvarer et effektforbruk på en kilowatt over én time. kWp står for kilowattpeak og beskriver effektkapasiteten. Hvis et solcelleanlegg har 4 kWp, betyr det at anlegget kan gi opptil 4.000 watt ved maks kapasitet.
Silisium: De fleste solcelleanlegg i dag fungerer ved hjelp av grunnstoffet silisium. Som vi skal komme tilbake til senere, inneholder de fleste solceller silisium, mens noen er laget av tynnfilm. Det er ønskelig å bruke silisium fordi stoffet verken er helsefarlig eller miljøfarlig. Silisium er det nest mest utbredte grunnstoffet i jordskorpen og har egenskaper som gjør det egnet til å lede elektrisk strøm på en god måte. Man kan fremstille silisium som polykrystallinske biter eller større enkrystaller. De polykrystallinske bitene gir solcellepaneler den karakteristiske blåfargen, mens større krystaller som brukes i monokrystallinske solceller gjerne har en mørkere, sort farge.
Solkart: For å få mest ut av solcelleanlegget ditt, er det viktig at anlegget plasseres optimalt slik at det utsettes for mest mulig lys. Det finnes flere solkarttjenester som viser hvor et solcellepanel ideelt bør plasseres på alle hustak i Norge for optimal effekt. Solkart.no er den mest kjente leverandøren av solkarttjenester, men det finnes også andre. For eksempel har Oslo kommune laget et eget solkart for Oslo-området. Solkartene tar imidlertid ikke hensyn til lokale skyggeforhold, så du kan ikke alltid stole 100% på disse. Solkartene viser hvor solen skinner, men hvis en høy bygning eller trær lager skygge på taket ditt, vil ikke dette fremgå av solkartene.
I dag får du flere varianter av solceller og disse varierer med hensyn til stoffene som brukes og effektivitet.
Tynnfilmsolceller er de billigste og minst effektive typene solceller. Ofte brukes begrepet amorfe solceller om det samme konseptet. Det finnes en type tynnfilmsolcelle som er laget med silisium og to andre som består av CdTe (Cadmium telluride) eller CIGS (Copper Indium Gallium Selenide). CdTe er ikke særlig utbredt i Norge fordi stoffene er miljøfarlig, sjeldne og gir begrenset effekt. Med CIGS-teknologien får du bedre effekt enn du vil få med andre typer tynnfilmsolceller, men generelt gir tynnfilmsolceller sjeldent mye mer effekt enn i overkant av 10%.
Omkring 90% av solceller i Norge består av stoffet silisium. Som nevnt finnes det noen tynnfilmsolceller av silisium, men det vanligste er å bruke polykrystallinske eller monokrystallinske solceller.
Polykrystallinske solceller: Polykrystallinske solceller kalles også multikrystallinske solceller, og de består av flere krystallkorn. Dette gir et fargespill i overflaten, men hindrer til en viss grad mobiliteten til elektronene, noe som gjør dem litt mindre effektive enn monokrystallinske solceller. Det er billigere å produsere polykrystallinske solceller, så dette kan være et rimelig alternativ. Samtidig er effekten begrenset til mellom 15 og 17 prosent.
Monokrystallinske solceller: Monokrystallinske solceller består av en enkelt krystall, noe som gir bedre mobilitet for krystallens elektroner. Dette gjør de Monokrystallinske solcellene til de mest effektive, men også de mest kostbare, selv om prisen har falt nokså raskt de seneste årene. Monokrystallinske solceller har en pen svart farge som gjør at de ser bra ut på de fleste hustak. Med en effekt på mellom 19 og 23 prosent, har monokrystallinske solceller raskt blitt det mest populære alternativet i Norge.
Det finnes mange gode grunner til å velge solceller som en fornybar kilde til energi i hjemmet. En ting er at solceller er miljøvennlig slik at du kan gjøre din del for å delta i det grønne skiftet, eller at du slipper å kjøpe like mye strøm fra strømleverandøren din i fremtiden og på den måten kan redusere de faste utgiftene dine. Men en annen viktig grunn er at det er mulig å søke om støtte fra stat og kommune når man skal investere i et solcelleanlegg. Dette fordi myndighetene ønsker at flere skal gå over til bruk av miljøvennlig fornybar energi.
Hvis du søker støtte fra Enova, kan du få opptil 32.500 kroner i statsstøtte ved kjøp av solcelleanlegg. Enova gir 7.500 kroner i støtte for installasjon av anlegget og den resterende støtten avhenger av hvor stor kapasitet du velger på solcelleanlegget. For hver kWp installert effekt, får du 1.250 kroner, opptil maksimalt 20 kWp. Det innebærer at du kan få 25.000 kroner på denne måten hvis du installerer 20 kWp. For å få støtte fra Enova må du først kjøpe og installere anlegget, for deretter å sende inn dokumentasjon og be om å få dekket deler av beløpet.
Mange kommuner har også støtteordninger for kjøp av solcelleanlegg. Det kan være lurt å sjekke disse før du søker støtte fra Enova, fordi de noen ganger kan være enda gunstigere, men dette varierer fra kommune til kommune. Med Enova-støtte kan du kombinere flere miljøvennlige tiltak. Du kan for eksempel installere en solfanger i sammen slengen og få opptil 10.000 kroner i støtte til dette. Du bør gjøre deg kjent med kriteriene for støtte før du velger å kjøpe solcelleanlegget. Kriteriene og mer detaljer om støtte fra Enova finnes på Enovas hjemmesider.
For mange er solcelleanlegg en god investering. Men for at du skal få mest ut av pengene, er det viktig at du gjør grundige forberedelser. Avslutningsvis har vi samlet noen gode råd i den forbindelse.
For at anlegget skal kunne produsere mest mulig strøm, er det viktig at du gjør jobben med å finne optimal plassering. Som regel bør solcellene være vendt mot sør, men på enkelte steder fungerer det også å vende dem mot vest eller øst. Er du usikker, bør du bruke solkart på internett for å finne ut om du finnes en god plassering på ditt taket i området der du bor. Mange er usikre på om solceller i det hele tatt egner seg for bruk i et kaldt land som Norge, men solceller fungerer faktisk veldig godt her til lands. Selv om vi ikke har like mye sol som mange steder lengre sør, fungerer solceller mer effektivt i lavere temperaturer.
I noen tilfeller kan montering av solcelleanlegg være i strid med kommuneplaner der du bor. I så fall kan det være nødvendig å søke om tillatelse fra kommunen før du setter i gang. Byggesaksforskriften inneholder unntak for solcelleanlegg, men unntaket forutsetter at solcelleanlegget ikke strider mot kommunens plan. Slike planer gjelder som regel materialer som benyttes og utseende på boligen. Forhør deg med kommunen for å finne ut om du kan installere solcelleanlegg uten tillatelse.
Siden prisene for solcelleanlegg varierer, anbefaler vi at du henter inn pristilbud fra flere leverandører før du bestemmer deg. Det finnes i dag mange leverandører av solcelleanlegg i Norge, og ved å hente inn flere pristilbud blir det enklere å unngå de aller dyreste aktørene på markedet. Hvis du henter inn minst 3 pristilbud, får du et godt sammenligningsgrunnlag. Når du sammenligner pristilbud er det likevel viktig at du går grundig gjennom tilbudet og ser nøyaktig hva som er inkludert i tilbudet. På den måten sikrer du en mest mulig presis sammenligning.
Ønsker du pristilbud på solceller, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede bedrifter som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
