solsmart
Søk
Vil du vite mer om solfangere? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hvordan solfangere fungerer, hva de koster og mye mer. Solenergi er en effektiv måte å varme opp både vannet og rommene i huset på. Visste du dessuten at staten gir pengestøtte til solfangere? Er du egentlig klar over forskjellen mellom solfangere og solceller? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du pristilbud på solfanger, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede bedrifter som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Solfangere fanger energien fra solstrålene, og denne energien varmer igjen vannet i en bolig. På den måten kan du få varmt vann i springen og kan varme opp rommene ved hjelp av vannrør som fører varmen rundt i bygget. Der hvor solcelleanlegg bruker solenergi til å generere elektrisitet, benytter solfangere fysikkens lover, varme og vann for å oppnå ønskede temperaturer.
I likhet med solceller kan solfangere integreres i bygningsfasaden eller taket, og slik erstatte andre bygningsmaterialer, eller de kan festes oppå taket, utenpå vegger eller på et eget stativ. På en enkel illustrasjon av en solfanger vil du se plater plassert på et tak, rør som leder inn i bygningen og en tank. De ytre platene er gjennomsiktige lokk av for eksempel glass og skaper en drivhuseffekt. En indre del, absorbatoren, er sort: Prinsippet bak solfangere baserer seg nemlig på at en mørk flate absorberer opp mot 95 prosent av den solstråling som treffer den. Den absorberte energien konverteres til termisk energi, før solfangeren kjøles ned ved at varmen avgis til et varmebærende medium (varme går alltid dit det er mangel på varme) som sirkulerer gjennom solfangeren. Dette mediet frakter varmen videre, vekk fra solfangeren. Mediet er vanligvis vann eller en blanding av vann og glykol. Ferden går videre via et rørsystem inn til et varmelager, en akkumulatortank. Varmen fra tanken avgis videre til byggets varmesystem, enten som oppvarmet vann i springen eller dusjen for eksempel, eller som varme i radiatorer eller rør i gulvet for gulvvarme - eventuelt som en kombinasjon av disse.
Også andre typer fornybare varmekilder, som varmepumpe og biokjel, fungerer sammen med vannbårne systemer. Oppvarming på denne måten gir jevnt fordelt varme og bidrar til godt inneklima. For at solfangere skal kunne brukes til oppvarming av rommene i boligen din, må du anlegge det nødvendige røranlegget om dette ikke allerede er på plass. (Det koster rundt 800 til 900 kroner per kvadratmeter å legge gulvvarme, eller cirka 120.000 kroner for en typisk enebolig.)
Vanligvis vil man dimensjonere solfangeren til å ta seg av 50 prosent av varmtvannsbehovet, eller 30 prosent av det totale energibehovet ved en kombinasjonsløsning med romoppvarming. Et solfangeranlegg kan levere mellom 300 og 500 kilowattime varme per kvadratmeter solfangerareal, avhengig av type solfangere og systemløsning - her i Norge er det oftest snakk om mellom 400 og 450 kilowattimer. De leverer ikke nok varme til å dekke hele energibehovet til forbruksvann og oppvarming og bør av den grunn kombineres med en annen varmekilde - basert på elektrisitet, bioenergi, varmepumper eller fjernvarme.
Solfangeranlegg er særlig aktuelt om du allerede har vannbårent system hjemme, eller om du planlegger å skaffe deg det. Kanskje skal du skifte ut varmtvannsberederen eller gjøre andre strukturelle endringer. Når du først er i gang, kan du skaffe deg en miljøvennlig oppvarmingsmetode; det er som regel billigere å få utført flere byggeprosjekter samtidig. I tillegg gir solfangere rett til tilskudd fra staten.
Solfangere hvor hensikten utelukkende er oppvarming av tappevann, krever ikke mye areal: rundt fem til åtte kvadratmeter. Om du ønsker deg solfangere som kan produsere energi både til oppvarming av vannet og selve boligen, må det settes av mer plass: Her trengs et areal på cirka 25 kvadratmeter, om vi tar utgangspunkt i en bolig på 200 kvadratmeter.
Solfangeranlegg til boliger kan dekke omtrent 50 prosent av varmtvannsbehovet, eller 30 prosent av det totale energibehovet. Og to-tre solfangere vil da dekke behovet ved bruk av varmtvann; to-tre er det som trengs for å kunne utnytte systemets fulle potensial med tanke på oppvarming av vann til husholdningsbruk. Dersom du i tillegg vil bruke solenergien til oppvarming av rom, trenger du noen flere.
Totalkostnaden vil da vanligvis ende opp på mellom 30.000 og 80.000 kroner dersom du velger platesolfangere. Vakuumsolfangere kan overstige 100.000 kroner. Prisen bestemmes av størrelse, type, utforming, drift og hvordan anlegget integreres med det vannbårne systemet.
Men solfangere er økonomisk gunstig så snart de tas i bruk, og du sparer penger som ellers ville gått til strømselskapene. For et mindre anlegg vil du kunne spare rundt 2.300 kroner, mens et større kombinasjonsanlegg for oppvarming av både varmtvann og rom i huset vil kunne spare deg for omtrent 6.700 kroner i året. Generelt sagt er det mer å spare lengre sør i landet enn i nord, og summene vil kunne nærme seg henholdsvis 3.000 og 8.000 kroner. Videre har de fleste solfangeranlegg en tilbakebetalingstid på mellom 5 til 15 år, og de holder i 20 til 30. Det lønner seg, kan vi si da, å konvertere solstrålene direkte til varme fremfor å gå veien om strøm.
Biokjel: Biokjelen bruker bioenergi, det vil si ved, pellets eller flis, til å varme opp vann til radiatorer eller vannbåren gulvvarme.
Watt: Watt er måleenheten for effekt. 230 volt (standard i stikkontakter) ganget med (for eksempel) 16 ampere gir 3680 watt. Det betyr at du kan bruke apparater som bruker maksimalt 3680 watt før… sikringen går. For å få verdien for effekt må altså strømstyrken (ampere) sees i sammenheng med spenningen, det vil si potensialet i energien (volt).
Kilowattime: Måleenhet for avgitt effekt i løpet av en time.
Glykol: Glykol er en bionedbrytbar kjemisk forbindelse, en fargeløs, litt klebrig væske med søt smak (så trenger du ikke smake). Glykol brukes blant annet i frostvæske for å senke frysepunktet.
Solcelleanlegg: Et solcellepanel består av solceller som absorberer og videreføre energien fra sola slik at den kan brukes som strøm, og eventuelt sendes ut på strømnettet for salg.
Solfanger: Solfangere bruker solenergi til oppvarming av rom og tappevann, i motsetning til solcelleanlegg, som produserer elektrisitet. I motsetning til solcelleanlegg kan de ikke kobles til strømnettet. Solcelleanlegg og solfangere er altså to ulike ting, men de kan brukes i kombinasjon.
Termisk: Det som har med temperatur eller varme å gjøre kan betegnes som termisk.
Varmtvannsbereder: I forbindelse med solfangere er det vanlig at en slik tank holder mer eller mindre 300 liter.
Virkningsgrad: Virkningsgrad er et mål på effektivitet, for eksempel for en solfanger, og defineres som forholdet mellom tilført effekt og utnyttbar effekt.
Trykksatte solfangersystem: I trykksatte solvarmesystem er varmemediet en blanding av vann og glykol. Blandingen gjør at væsken ikke fryser. Trykksatte systemer kan dessuten levere høye temperaturer. Solfangerne i et trykksatt solfangeranlegg kan både være plane solfangere og vakuumrørsolfangere, som vi kommer tilbake til lenger ned.
Trykkløse solfangersystem: I de trykkløse solvarmesystemene er varmemediet rent vann. Videre har de en akkumulatortank som holder atmosfæretrykk. Dersom temperaturen blir for lav og det er fare for frost, eller om den blir for høy og det er fare for at vannet skal begynne å koke, dreneres vannet automatisk ut av kretsen og over i tanken. Solfangeren er alltid helt tømt for vann når solvarmeanlegget ikke er i drift. I trykkløse systemer er det plane solfangere som gjelder.
Plane solfangere: Platesolfangere, som de også blir kalt, er solide og passer det norske klimaet godt. Et enkelt solfangerpanel koster vanligvis fra 6.000 kroner og oppover. Dette har til nå vært den mest brukte løsningen for norske bygninger. Etter hvert har vakuumrørsolfangere fått en større andel av markedet. En plan solfanger består av en plan absorbator hvor varmemediet sirkulerer gjennom små kanaler. Absorbatoren kan være laget av plast, aluminium eller kobber.
Vakuumrørsolfangere: Vakuumsolfangere gir bedre virkningsgrad enn platesolfangere, men er ikke like robuste i dårlig vær. Prisen her ligger på mellom 10.000 og 30.000 kroner per stykk, avhengig av størrelse. I vakuumrørsolfangere er absorbatoren plassert i sylindriske vakuumrør i glass. Absorbatoren består av kobberrør med frostsikker væske. Vakuumrørsolfangere brukes utelukkende i trykksatte solvarmesystemer.
Vannbåren varme: En varmekilde, som varmepumpe eller solfangere, varmer opp vannet. Det varme vannet sirkulerer i boligen via rør i gulvet eller gjennom radiatorer. Tilrettelegging for denne løsningen støttes av Enova med 10.000 kroner.
Bio-ovn med vannkappe: En bio-ovn med vannkappe fordeler varme rundt i hele boligen gjennom et vannbårent system. Ovnen bruker ved eller pellets, og 80 prosent av varmen fra fyringen går med til oppvarming av vann i en egen lagringstank. Det varme vannet sendes videre ut i det vannbårne systemet i boligen. Bio-ovner kan gi Enova-tilskudd på 10.000 kroner.
Varmegjenvinning av gråvann: Gråvann er vann som har vært brukt til dusjing, klesvask, oppvask og matlaging. Dette vannet er ofte varmt og kan brukes til å varme opp annet vann som kommer inn i huset. Slik sparer du energi. Her kan Enova tilbakebetale deg 2.500 kroner.
Akkumulatortank: En akkumulatortank er et varmemagasin for vann. Tanken kan lagre varmt vann med lite varmetap over lengre tid. Tiltaket støttes av Enova med 5.000 kroner.
Holdbarhet, kvalitet og effekt til variere fra produkt til produkt og fra leverandør til leverandør. Vi anbefaler at du forhører deg med flere leverandører, aller helst tre eller flere, før du bestemmer deg. Be dem gjerne også om referanser, og husk å sjekke prisen for både anlegg og installasjonen.
Solfangere kan du kjøpe fra Catch Solar, SGP Armatec AS, Skjølberg energiteknikk og Inaventa Solar, blant andre.
Som et alternativ kan vi nevnte at Nortekk Solar forhandler med produsenten Smartflower. Smartflower-anlegget har moderne design, med form som nettopp en blomst. Dette er et effektivt, frittstående solcellepanel som beveger panelene, “kronbladene” sine, etter solens bevegelse over himmelen.
Enovatilskuddet er en statlig støtteordning for private husholdninger. Formålet er å gi privatpersoner et initiativ til å gjennomføre tiltak for å bedre energibruken sin, og slik støtte oppunder grønn omstilling, for klima og miljø.
Fra Enova kan du få inntil 10.000 kroner i støtte når du får installert solfangere - enten det er hjemme i egen bolig eller på hytta. Det gjør du ved å registrere tiltaket ditt digitalt på deres nettside. Når solfangeranlegget er installert og du har mottatt faktura, registrerer du kostnadene hos dem. Legg ved alle relevante fakturaer som dokumentasjon.
Hvor mye du får, beregnes ut fra et grunnbeløp på 5.000 kroner og deretter 200 kroner per kvadratmeter av anlegget - maks 25 kvadratmeter. Du kan få mer tilbake hvis du kombinerer anlegget med andre energitiltak, som vannbåren varme - som kan gi inntil 10.000 kroner ekstra.
Solfangeranlegget må være kjøpt i løpet av de 20 foregående månedene for at du skal kunne ha rett på støtte. Det er også krav om at installasjonen må være utført av et sertifisert firma. Den nødvendige dokumentasjonen av kostnadene må videre være i samsvar med norske lover og forskrifter.
Selv med Enova-støtten utgjør solfangeranlegg en betydelig kostnad. I den forbindelse kan vi nevne muligheten for refinansiering av boliglån: Enkelte banker tilbyr såkalt “grønt boliglån” med ekstra gunstige betingelser for boligeiere som skal utbedre boligen med energieffektive tiltak. Det vil også gjelde om du refinansierer et eksisterende boliglån.
Før du går i gang med installeringen, bør du kontakte kommunen din for å avklare eventuelle lokale krav til byggemelding.
Kostnader og ressursbruk knyttet til oppvarming er betydelige. For husholdninger er det estimert at så mye som 78 prosent av energibruken går til oppvarming av tappevann og vanlig oppvarming. Med det sagt har vanlige solfangere en virkningsgrad på mellom 50 og 80 prosent, mens solceller har en virkningsgrad på under 20. Solfangere kutter altså noe av behovet for elektrisitet til oppvarming av vann og bolig, og gjør denne jobben på en effektiv måte!
Etter installering går solfangeranlegget av seg selv. Det er tilnærmet vedlikeholdsfritt, krever lite tilsyn og lever angivelig i 20 til 30 år. Og det kan kombineres med for eksempel biokjel eller varmepumpe for vannbåren varme i perioder der solenergien alene ikke har like høy effekt.
Om panelene vendes mot sør, gir de mest effekt. Ellers er det slik at solfangere har litt lavere effekt når det er vinter, men skyer er ingen stor utfordring og solfangerne virker selv når det er overskyet. Solinnstrålingen er faktisk bare 20 prosent dårligere på en overskyet dag enn på en solrik en.
Solen er en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan høstes og benyttes på stedet. Det er miljøgevinster å hente i at energien ikke behøver å fraktes over større avstander, og ved at solfangere ikke krever større inngrep i naturen rundt boligen eller fritidsboligen. Solenergi ser da også ut til å bli den viktigste fornybare energikilden i fremtiden, ved siden av vindkraft, og vi ser nå en sterk vekst i bruk av solenergi både her hjemme og på verdensbasis. Om du vurderer å investere i en slik “solvarmer”, kan det fort være en god idé!
Et artig lite faktum helt til slutt: Et av de største solfangeranleggene i Norge er bygget av Akershus EnergiPark og ligger ved Lillestrøm. Solfangerne her dekker et areal på 13 dekar, yter 8 megawatt på det meste og kan dermed levere en årsproduksjon tilsvarende strømforbruket til 220 norske hjem.
Ønsker du pristilbud på solfanger, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede bedrifter som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
