solsmart
Søk
Vil du vite mer om solkart? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om solkart, hvordan de fungerer, hva du bør være obs på, hvordan de bør brukes, og mye mer. Solkart analyserer solforholdene for boligen eller hytta di. Men visste du at beregningene kan variere fra leverandør til leverandør? Og er du klar over fordelene og ulempene ved disse kartene? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du pristilbud på solkart, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede bedrifter som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Solkart bruker meteorologiske data og karttjenester for å fortelle brukere om solforholdene for et bestemt bygg eller en bestemt bolig. På den måten kan du få hjelp til å finne ut om hustaket ditt egner seg for solcellepanel. De brukes også som verktøy for å finne ut hvilken av takflatene på boligen som er best egnet for solcellene.
Flere solcelleleverandører har også egne digitale solkalkulatorer på nettsidene sine. Her taster du inn adresse og får opp kostnadene for å anlegge solceller der du bor, hvor mange paneler du trenger for optimal effekt samt lønnsomhet for anlegget over tid. En solcellekalkulator beregner variabler for strømsparing og inntjening, mens solkart er en oversikt over det fulle potensialet for produksjon av solenergi for boliger i Norge, med utgangspunkt i husets beliggenhet og andre egenskaper ved byggets størrelse og vinklinger.
Solkartene fargelegger landets hus- og hyttetak: Skalaen går gjerne fra blått til rødt, hvor rødt er kode for at taket er veldig godt egnet for å fange opp solenergi, mens blått betyr dårlig egnet og gult egnet. Jo flere som anlegger solcellepaneler, og som rapporter om hvor mye strøm anlegget deres faktisk produserer, jo mer nøyaktige vil solkartene bli over tid.
Solkarttjenester er tilgjengelig for potensielle kunder, men brukes også av dem som allerede har installert solcelleanlegg. Ved hjelp av maskinlæring og meteorologiske data kan de få hjelp til å forutse hvor stor strømproduksjonen vil være, for deretter å kunne planlegge strømforbruken etter når solinnstrålingen og dermed strømproduksjonen er størst.
Det finnes riktignok flere variabler som kan påvirke solproduksjonen, og som dagens solkart ikke nødvendigvis tar hensyn til. Det betyr at faktisk produksjon vil kunne være både dårligere og bedre enn solkartene viser. Et solcelleanleggs effekt vil blant annet avhenge av hvor stort et eventuelt anleggs virkningsgrad er, samt monteringsvinkel. Det varierer også hvor gode de ulike solkartene er til å ta hensyn til for eksempel trær som står i veien og hindrer solinnstrålingen. Kartenes evne til å se nøyaktig hvor mange kvadratmeter taket måler, vil også variere. Fargeleggingen har feilmarginer.
Og et solkart er en forenkling. For å få vite sikkert hvor godt taket ditt vil egne seg for produksjon av solenergi, må en grundig, faglig vurdering på stedet utføres. I tillegg bør en ha i bakhodet at solkartene tilbys av aktører som ønsker å selge sine tjenester og produkter. Det har vist seg at dagens situasjonen er slik at den leverandøren hvis solkart lover flest kilowattimer, er den som vinner anbudet - et kanskje uheldig insentiv for å kategorisere flest mulig hjem som egnet for leverandørenes solcelleprodukter. Undersøkelser gjort av Teknisk Ukeblad har videre vist at solkartenes resultater varierer mellom de ulike leverandørene. Samtidig jobbes det med samarbeid mellom de ulike aktørene, da alle på sikt vil tjene på presise solkart.
Å bruke solkart er som regel gratis. Men målet til leverandørene er tross alt at informasjonen de gir deg skal føre til salg; en kan ikke se helt bort fra at det foregår avrundinger av tallene i estimatene som taler til fordel for anleggenes kapasitet. Derfor er det lurt å prøve flere ulike tjenester og å bestille befaring fra en solcelleekspert.
Flere av aktørene på markedet tilbyr gratis befaring hvor det blir gjort en grundigere vurdering av taket og forholdene der du bor. Basert på dette vil du vil få et pristilbud. Det gir deg muligheten til å sammenligne tilbud og undersøke hva som faktisk inngår i hvert av dem. Glem ikke å forhøre deg om garanti og forventet levetid på produktene. Be gjerne også om referanser.
Solcelleanlegg på privat eiendom koster som regel mellom 150.000 og 250.000 kroner inkludert installasjon og nødvendig utstyr og deler. Prisen vil avhenge av størrelsen på anlegget, kvaliteten på solcellene, valg av type og leverandør og vanskelighetsgrad på monteringsarbeidet.
En måte å regne ut omtrent hvor mye anlegget ditt vil gi i fortjeneste per år, er å gange antall kilowattimer produsert årlig med strømprisen. Om vi sier at strømmen koster en krone, inkludert nettleie og andre avgifter, vil det bety at du sparer 2.000 kroner hvert år på å slippe å betale for strøm fra et kraftselskap.
Enova, som ligger under Klima- og miljødepartementet, gir tilskudd til privatperson som anlegger miljøvennlige el-anlegg på hytta eller hjemme. Maksbeløpet her ligger på hele 32.500 kroner. Hvor mye du får, beregnes etter hvor mange kilowattpeak (maks tilgjengelig solkraft) anlegget ditt kan produsere. Dette tallet ganges med 1.250 kroner, og legges til et grunnbeløp på 7.500 kroner. Det foreligger krav om at anlegget er installert av fagfolk, at du har gyldig dokumentasjon på utført tiltak, at du er tilkoblet strømnettet og at boligen ikke brukes til utleie.
Hvor mange kilowattimer i året som regnes som god nok produksjon, kommer naturligvis an på størrelsen på det aktuelle bygget. Solceller på et hustak med gjennomsnittlig størrelse som produserer 3.000 kilowattimer årlig, vil gjerne regnes som velegnet for solcelleanlegg. Dersom det samme huset hadde hatt en estimert produksjon på 1.500 kilowattimer i året, ville det bli kategorisert som uegnet. Hvis 50 kvadratmeter av taket er dekket med solceller og disse kan produsere 8.000 kilowattimer i året, regnes dette som veldig bra.
Det finnes eksempler hvor kommersielle aktører beregner årlig produksjon på visse tak til å være 3.000 kilowattimer i året, der hvor Oslo kommunes kart plasserer taket i kategorien uegnet med en anslått produksjon på cirka 1.500 kilowattimer i året. I andre tilfeller har en sett ulikheter i årlig produksjon for samme bolig, hvor én tjeneste viser en årlig produksjon på rundt 8.000 kilowattimer, og en annen viser 6.300 kilowattimer. Dette er store variasjoner: En forskjell på rundt 2.000 kilowattimer energiproduksjon i året, vil kunne bety minst 2.000 kroner i regnskapet ditt. Over 30 år, vil det utgjøre en ganske betydelig sum. Det vil si at spennet i estimatene kan gjøre det vanskelig å svare på spørsmålet om solceller vil være en god investering for deg eller ikke. Løsningen er som nevnt å kontakte en solcellespesialist og bestille befaring, og eventuelt sjekke flere solkart.
Det er lett å tenke at Norge ligger for langt nord til å at det vil lønne seg med solceller her. Men sannheten er at de lange, lyse somrene våre gir gode forhold. Solcelleanlegg fungerer dessuten optimalt ved fem minusgrader fordi varmetapet reduseres. Samtidig vil snø reflektere solstråler slik at mengden som treffer panelene økes. Sør og øst i landet er best, men også anlegg andre steder i landet egner seg godt.
Solcellepanel vil som regel kunne stå for mellom 15 og 20 prosent av strømforbruket i en vanlig enebolig i løpet av et år. Og om sommeren vil det være mulig å utelukkende bruke den grønne, egenproduserte strømmen. Jo mer solenergi, jo lavere utgifter til strømselskapene. Etter rundt 10-15 år, med gode norske solforhold, vil solcellene være tilbakebetalt ved hjelp av anleggets produksjon, og strømmen du produserer videre vil være kostnadsfri. Levetiden for dagens solcellepanel anslås å være 30 år, eventuelt så mye som 40.
Sørvendte paneler på Sør- og Østlandet har det beste utgangspunktet for produksjon av solenergi. Men også på Vestlandet og i Nord-Norge, vil et solcelleanlegg kunne lønne seg. Med kontinuerlig stigende strømpriser er det mange som allerede har innsett at å produsere egen strøm her til lands, er en god idé.
Solkart.no: I januar 2016 lanserte Solcellespesialisten tjenesten Solkart. Denne kommersielle tjenesten baserer seg på solinnstrålingsdata fra PVGIS (Photovoltaic Geographical Information System: EUs solkartleggingsprogram) og en analyse av alle eiendommene i Norge. I tillegg bruker de faktiske data fra de solcellepanelene de har montert. På grunn av stor pågang har Solcellespesialisten opprettet et samarbeid med solcelleleverandøren Otovo. De to aktørene jobber sammen om solkartet og salg av solceller. Otovo står for produktene, prising og prosjektledelse, mens anleggene blir installert av Solcellespesialistens montører.
Oslo Solkart: Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har laget et eget solkart, fritt for kommersielle interesser. De har brukt historiske solinnstrålingsdata fra Meteorologisk institutt fra fire år tilbake - i kombinasjon med egenutviklede 3D-kart over Oslo, som gir oversikt over topografi, vegetasjon og husvinkler basert på laserskanninger av byen. Det har en oppløsning ned på en halv meter; takarealene kan måles med presisjon.
Fjordkraft: På nettsiden til Fjordkraft legger du inn adressen din og får vite hvorvidt taket ditt er egnet for solceller, inkludert hvilken del av taket som er best egnet. Samtidig får du en oversikt over hvor mange paneler du trenger. Du får også oversikt over hvor mye strøm panelene vil kunne produsere hvert år, og informasjon om hvor mye du kan tjene på å slippe å betale for strøm og nettleie. Fjordkraft oppgir flere steder prisen for anleggene sine med Enova-støtten trukket fra, men vil du bli informert om. For øvrig er beregningene deres basert boliger med den vanligste taktypen i Norge, nemlig dobbelkrum takstein. Men du har også muligheten til å endre parametrene i søket ditt.
Norkart: Norkart er en norsk leverandør av geografiske informasjonssystemer med lang fartstid på markedet. De markedsfører solkartet sitt som en hjelp for å beregne solforholdene for tomten din før et boligsalg, og her mener de å kunne levere nøyaktig informasjon om solforhold gjennom hele døgnet - hvilke klokkeslett solen treffer balkongen, når solen går ned, og så videre. De kan hjelpe deg med å kartlegge potensialet til takflatene på boligen din og se dem i sammenheng med eventuell produksjon av solenergi. Denne tjenesten koster cirka 100 kroner.
Alle i Norge som har en bolig eller hytte med tak eller annen fasade med plass til solceller, kan skaffe seg solcelleanlegg, og alle kan søke Enova om støtte. Men ikke alle områder egner seg like godt: Nedenfor Ekebergskrenten i Oslo, for eksempel, er det små sjanser for at et solcelleanlegg vil lønne seg. Dette mens forholdene i Nord-Norge kanskje er bedre enn du tror. Generelt sett er det likevel forholdene på Sør- og Østlandet regnes som de beste i landet for produksjon av solenergi.
I utgangspunktet anbefales det at solcellepanelene vendes mot sør i så stor grad som mulig, med sør-vest som nest beste alternativ. Sørvendte anlegg leverer høy effekt midt på dagen. For flate tak er det litt annerledes: Her vil spesialistene gjerne installere solcellepanelene på stativer med 10 graders helling og annenhver rad rettet mot øst og vest. Det vil gi en flatere produksjonsskurve gjennom hele dagen enn om disse panelene var vinklet mot sør. Paneler plassert på denne måten vil gi mest produksjon om morgenen og kvelden, i motsetning til et sørvendt anlegg. Mer enn 10 graders helningsvinkel, vil gjøre at panelene skygger for hverandre. Både flate og skrå tak egner seg altså for solceller. Flate tak regnes dessuten som kostnadseffektivt fordi installeringen er enklere, enkelt sagt.
Solceller passer for deg som er opptatt av fornybar, miljøvennlig energiproduksjon, som har nok kapital til å gå til innkjøp av et godt anlegg med høy kapasitet og dermed lønnsomhet, som ønsker å investere i egen el-produksjon og dermed bli uavhengig av de økende strømprisene.
Før prosjektet settes i gang, bør du ha avklart med kommunen om det finnes lokale krav som gjør at du må sende dem en søknad, en byggemelding. Noen kommuner tillater ikke solceller på tak eller fasader, selv om det er unntaket.
Vegetasjon er viktig når en skal beregne hvor mange kilowattimer et solpanel vil kunne produsere. Et tre som kaster skygge på panelene i den mest solrike perioden av døgnet, kan redusere energiutbyttet i stor grad. Flere av solkarttjenestene bommer tidvis på sine analyser av solforholdene fordi metodene deres ikke fanger opp slike faktorer; vurderingene av og konklusjonen for en bolig kan variere fra en tilbyder til en annen. Det har vist seg at dette avviket er større for flate tak enn for skråtak. Men, det jobbes for tiden med samarbeid om utbedring av solkartene, som er ment å være en ressurs både for leverandører og nåværende og eventuelt fremtidige kunder.
Pluss minus 10 prosent avvik ansees å være akseptabelt. Men når resultatene fra to forskjellige solkart varierer med så mye som 2.000 kilowattimers produksjon i året, er det for mye - og avgjørende for om et tak regnes som egnet for solceller eller ikke.
Når en benytter solkart, bør en altså ta den informasjonen du får som et generelt overslag, og gjerne bruke og sammenligne vurderinger fra flere leverandører. Det solkart gjør godt, er å gi deg en pekepinn på om det kan være et poeng å få en individuell vurdering. Om du får en slik vurdering utført og konklusjonen fra solcellespesialisten er at taket ditt egner seg godt for solenergiproduksjon, er sjansene for lønnsomhet gode - særlig med dagens høye strømprisnivå; Statnett forutser at strømprisene vil stige med omtrent fire prosent i året fram mot 2030. Solcelleanleggene forbedres dessuten hele tiden, får stadig bedre effektivitet og lavere priser. Glem heller ikke at et solcelleanlegg tilknyttet eiendommen vil gjøre den mer attraktiv ved salg.
Ønsker du pristilbud på solkart, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede bedrifter som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
